Det snør, det snør -ikke.

Her om dagen leste jeg i Mays blogg at hun var i julestemning. Jeg har ikke engang tenkt over at det egentlig snart er jul, førjul i det minste. Kan ha noe med temperaturene her å gjøre (+/- 16 grader) og at alle trærne fremdeles er temmelig grønne. Så tok jeg en tur inn på Gullbrekkabloggen, hvor torpet ble presentert i vinterpryd. Det fikk meg til å tenke at jeg kanskje for første gang må være "proaktiv" for å komme i julestemning - jeg kan ikke bare vente til jeg kommer hjem til Tydaln som ellers, for dit kommer jeg desverre ikke til jul i år :( Så jeg hentet frem en flott bok jeg fikk i fjor til jul, vet ikke om det var fra mamma eller storesøster, samme det, i allefall heter den "Helt enkel jul". Og mens jeg bladde meg gjennom boka med sirupssnipper, fattigmann, knekk, juleskinke, pinnekjøtt og alskens andre juleinspirasjoner merket jeg at julestemningen begynte å spire igjen. Kanelbollene så til og med så gode ut at jeg ble nødt til å bake i går kveld. Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre når jula faktisk er her, tyske juletradisjoner er liksom ikke helt det samme - her spiser mange pølse og potetsalat på selveste julaften! Jeg tror kanskje at jeg må ta dette med skikkelig julemat i egne hender i år, så nå gjelder det å finne ut hvor i sentraleuropa man kan få fatt i skikkelig pinnekjøtt.

Seiern er vår

Heia Norge! I helga begynte langrennssesongen igjen med brask og bram ved Rhinen i Düsseldorf. Litt merkelig med snø her, på torsdag var det 23 grader, men snømaskinene tryllet frem en løype langsmed elva i år igjen. Og det gikk ikke bra for Norge - det gikk rett og slett kjempebra! Som dere kan se på bildene nedenfor var vi nesten alltid først i løypa. Da er det morsomt å rope heia Norge, selv om man ikke er noe stortalent eller entusiast i langrenn selv :) Etter løpet feiret vi på Thai-restaurant og spiste oss stappmette, det var kjempegodt, før jeg avsluttet kvelden med en jordbærmargarita. I dag var det lagsprint, som også gikk strålende selv om vi ikke så på.

Veska over alle vesker

Dette er den (etter min mening i allefall) supertøffe veska jeg fant på lagersalg!
Den er veldig stor, og det er plass til permer, bøker osv. Slik kan jeg begynne igjen på universitet i januar og forhåpentligvis endelig bli ferdig med det *** studiet mitt, slik at vi kanskje kan vende nesa nordover (Hamburg) til slutten av neste år. Hvis alt går etter plan altså. Kanskje gir denne veska meg den nødvendige motivasjonen for å trå til skikkelig, og til å bli fort fertig *fnise*. Litt optimistisk å tro at en supertøff veske kan bidra til det, men det er lov å innbille seg det i allefall.

Hvem er dere forresten som er inne på bloggen min? Jeg blir kjempeglad hvis dere tar dere tid til å skrive en kommentar ;) Må skryte av storesøster som flink til å kommentere, det er alltid så spennende når jeg ser at det er nye kommentarer under innleggene.

Er det allerede et halvt år siden siste lagersalg?

Lagersalg - et forlokkende konsept. Jeg går kun til ett lagerutsalg per sesong, det er vel mest fordi at jeg vet at lommeboka gråter sine modige tårer etter at jeg var der, og skulle jeg gå til flere er det fare for at kontoen min lider en smertefull dog rask død.
Men det er så artig - og jeg har en veske som ingen andre har! Og den er så fin altså. Og det er belte også. Og sminkepungen også. Jeg gikk fort ut igjen, merket at adrenalinninået ble farlig høyt å da er det bare å se etter exitskiltet.
Jeg fant, jeg fant :
Et artig belte

(egentlig ville jeg også legge ut et bilde av den råtøffe store røde veska som jeg har tenkt å bruke på universitetet fra januar igjen som jeg også fant, men teite blogger gir meg bare feilmelding når jeg prøver å lade opp bilder, og dette med Flickr fungerer heller ikke storesøster, får bare beskjed om dette når jeg prøver å "add a blog", slik at jeg kan sette inn bilder fra Flickr: "Something appears to be wrong with the Blogger service. Please try again later" Tips og hjelp taes i mot med takk og bukk. Grrr)

Seier.

9-7 mot forhenværende -fnise- serieleder. Neste uke har vi bortekamp mot Kronen-Kinder, de er sannsynligvis nummer 1 etter gårsdagens kamp. Mot de tapte vi også første kamp. Spenningen i øvre halvdel av tabellen forsetter.

Toppoppgjør

I kveld møter vi det laget som leder tabellen for tiden. Die Cranach Bären. Sist vi møtte dem (på bortebane) ble vi tatt på teppet i skikkelig dårlig form og gikk på en ordentlig smell, vi tapte 11-5. I kveld møtes vi i Tilt, vår hjemmebane. Vi har svevd på en seiersbølge i det siste, 5 seire etter hverandre, noe som har ført til at vi ligger ganske godt an i tabellen. Men i kveld kan det nok bli noe vanskeligere. Jeg har mest lyst til å melde meg frivillig som innbytter, kjipt å tape alle spillene sine ikke sant. Resultat følger, jeg er nervøs allerede nå...

Tabellen slik den ser ut før kveldens oppgjør:

Dresden-et storslått sted

Vi var i Dresden i helga. Det ligger helt i øst, faktisk er det bare 119 kilometer til Praha fra Dresden. Praha i all ære, men Dresden blir kanskje kollektiv neglisjert litt fordi det ligger i nærheten av en slik praktby av oss som ikke kommer fra noe sted i nærheten. Men Dresden er også praktfullt. Litt til informasjon: Dresden er hovedstaden i fristaten Sachsen som var et gammelt og ærverdig kongedømme i tidligere epoker. Det bærer byggverkene i området preg av. Natt til 13. oktober i 1945 ble Dresden rammet av tidenes katastrofe. De hadde nesten sluppet pusten og håpet at krigen ville forskåne dem, men denne natten var Dresden målskive for de alliertes bombetokt på tampen av andre verdenskrig. Så og si hele sentrum ble bombet sønder og sammen og 35 000 mennesker døde. Men nå er det meste, fordi om arrene fra bombene fremdeles er synlige, bygd opp igjen eller restaurert. Vi bodde i en veldig koselig privat pensjon med digert bad og badekar, en luksus vi selvfølgelig dro full nytte av. Vi fikk tak i begjærte billetter til det historiske grønne velvet hvor August den sterke presenterte sine kostbarheter, diamanter, safirer, smaragder.. Vi så Fruekirken fra utsiden (køen inn var avskrekkende), Zwinger - et imponerende byggverk med porselensklokker fra den verdensberømte porselensprodusenten Meißner som spiller bl.a. Vivaldi flere ganger om dagen. Semperoperaen. Vi stakk inn om den beryktigede "nybyen" hvor punkerne har regimet, mange tøffe butikker og ikke så skummelt som mange vil ha det til. Og vi prøvde hampøl, hvor man kunne lukte marijuhanaen hvis man skrapet på flasken, jeg luktet ingenting jeg da, men likevel en morsom idé. På søndag var vi innom Slottet Pillnitz, et lystslott bygd i kinesisk stil, rett ved Elbe, elven som flyter gjennom Dresden. Etter 7 timer i bilen søndag var vi hjemme i gode gamle Düsseldorf igjen. Dresen var fint.

Min kjære i farta

Det grønne velvet - her sto vi 2 timer i kø for å få billetter. De var verdt det.

Jeg, Fruekirken og Martin Luther



Min kjære i forgrunn, Semperoperaen i bakgrunnen

Porselensklokkene i Zwinger

Zwinger

Neustadt, i en fargerik bakgård

Hampøl :)

Stoooort bad etter min formening!

Balkongen utenfor rommet vi hadde i pensjon Jarosch

Slottet "Pillnitz"

Dampbåten "Leipzig" tøffet ned Elbe i Dresden

Me and a tree.

Du og jeg og vi to.
Nevnte jeg forresten av vi hadde finvær - hele tiden? :D

Ich bin ein Berliner, av og til.

Berlin er en sann metropol. 3,3 millioner mennesker i én eneste by. Jeg bodde i 24. etasje (!) i Park Inn på Alexanderplassen, sentrum i gamle østberlin. Heisen fløy så fort opp og ned at det "smallt igjen" i ørene. To sekunder fra 1. til 24. etasje. Men utsikten var overvelmende. Og de nede på gaten bitteliten.

Jeg har ikke klart å møtt Julia, ei god venninne fra Düsseldorf, på månedsvis. Men i Berlin var vi tilfeldigvis samtidig, hvilket vi tilfeldigvis fant ut via telefon et par dager før vi begge var i hovedstaden. Julia og Sven (hennes kjære) flytter til Hamburg i nærmeste fremtid - det vil si at jeg har en god venninne i Hamburg hvis vi også skulle bevege oss nordover med tid og stunder.

Fra onsdag til torsdag kveld var det fullt program med jobben. Det gikk veldig bra, og som lønn for strevet fikk jeg mange skulderklapp, klemmer, en flaske aquavit og en bok om heltene fra Telemark. Og nye bekjentskaper, det er vel kanskje det mest verdifulle :)

Torsdag kveld fikk jeg flott selskap. Da kom nemmelig min kjære i full fart fra vesten, for å tilbringe ei lang helg i østen med meg. Vi koste oss i storbyatmosfære, men klarte å lande i en karaokebar hvor vi måtte konstantere at de i østen verken synger bedre eller dårligere enn de i vesten. Vi nøt noen glass Berliner barn (Berliner Kindl - ølsort) mens vi lyttet til de (dis)harmoniske tonene.

Neste morgen spaserte vi gjennom Berlin. Alt er så historisk i Berlin, på hvert et hjørne blir man minnet på alt denne byen har opplevd. Onsdag kveld ble jeg (og en del andre) guidet gjennom en sivilistbunker i "Berliner Unterwelten". Det er så mektig alt som har skjedd her. Og alle de som presset seg inn i bunkerne trodde at de i det minste var sikre for bombene. Men dengang ei.

Vi overnattet i Pension Elba. Det var, vel la oss kalle det interessant...Litt amerikansk kultur feiret vi også. Sjokoladesmulteringer fra Donkin Donuts er kanskje noe av det ekleste som finnes, men til tider du verden så godt :) La forøvrig merke til at det finnes butikker med snodige motto i Berlin. Men alt i alt gir Berlin alltid mersmak.

Gylden høstsjarm

Søndag, 18 grader, sol og vindstille. Vi, og noen hundre tusen andre, hadde en brilliant idé om at det sikkert er fint å gå tur langs Rhinen og ta en matbit i en av de utallige små koselige caféene i gamlebyen. Det hadde vi, og alle de andre, helt rett i. På radioen sa de at dette er den siste fine høstdagen på lang tid fremover. Det tror jeg ikkeno på, men for sikkerhets skyld måtte vi nyte denne dagen litt ekstra. Høst er egentlig min yndlingsårstid tror jeg, i dag i allefall.

Det blomstrer

Se så fine blomster jeg kjøpte på markedet på lørdag. Jeg liker blomster, får godt humør av å se på dem. Vet ikke hva disse heter da, og blomsterdamen sa at de ikke holder så lenge. Det er ikke så farlig, jeg drar til Berlin på tirsdag så de må bare holde tre dager. Blomster som visner minner meg forresten på "memento mori", menneskets forgjengelighet. Det oppfordrer meg da til å "carpe diem". Så det så.

Singelmat

Har vage minner om måltider for en person som var ganske triste, fra torsdag til lørdag var min kjære på reisefot og jeg hadde gleden av å kun kokkelere for meg selv. Det er vel ingen grunn til ensformig og uestetiske måltid, se her :)

Teamplay

Som resultat av en sterk lagytelse, hvor ingen vant alle sine spill, men heller ingen tapte alle, kjempet vi oss til en 9-7 seier i en thriller av en kamp mot "die Düsseldorf Nachtfalter". Vi etablerer oss etterhvert i øvre halvdel av tabellen, dette var vår fjerde seier på rad! På vei hjem var sulten stor og tanken på litt raskmat (les fastfood) lokket oss inn i Drive-Inn til McDonalds. "Raskmat"? (her kan rask leses som food eller junk).. - vi ventet i 25 (fem-og-tjue) minutter før vi i det hele tatt fikk bestilt den éne BigMacen vi ville ha. Jeg lurer på om jeg skal ringe til Ronald og klage. Da vi tutet ørlitt med bilhornet, for å markere at vi gjerne vi også hadde lyst på mat og ikke hadde planer om å overnatte der, ble vi overrasket over en noe aggressiv reaksjon hos den hyggelige unge mannen i luka. Men siden seieren fremdeles satt friskt i minne ble ventetiden overlappet av meget god stemning, latteren satt løst hos alle. Det er jo mer moro å vinne enn å tape.

Kakemums

Jeg måtte purre litt på mamma for å få tak i oppskriften, men nå står det en deilig rykende fersk banankake på kjøkkenet og dufter helt hit! Må blogge inn det nå, slik at jeg ikke faller for fristelsen å gå til angrep på kaka for tidlig :D
Oppskriften lyder som følger (jeg brukte bare 2/3 av alt, siden jeg ikke lagde i så stor form som mamma bruker):

4 egg
6 dl sukker
- piskes til eggedosis
6 bananer
- moses
9 dl mel
4 ts bakepulver
4 ts vaniljesukker
2 ts natron
3 dl smeltet smør
16 ss melk

175 grader, ca. 30 minutter, nederste rill
Takk for hjelpen kjære mamma!