Three times' a charm

I går hadde jeg tre absurde "clash of cultures" opplevelser på en dag.

1. Scenario: Tysk regeladferd

Jeg og Jutta (min redder i nøden, hun skriver også oppgave hos samme professor) er i den store universitetskantinen (stikkord foring; rundt 30 000 studenter vil ha mat!): vi bestemmer oss for den greske kjøttrullen. Den er veldig liten, og en koster 0,50 € (ca. 4 kroner) derfor spør jeg om jeg kan få to i stedet for én. Kantinemedarbeideren (med antatt intelligensnivå tilsvarende den greske kjøttrullen) ser på meg som om jeg akkurat har forkynnet ragnarokk:
Hun: "To???"
Jeg (ser like dumt tilbake): "Ja, ikke én, men to på tallerkenen, jeg betaler naturligvis dobbelt pris..?"
Hun: "Da må jeg gi deg de på to tallerkener." (En er kanskje 13 cm lang, liten, rund - på tallerken, som er ganske stor, ville man nok kunne plassere 12, uten store finmekaniske ferdigheter..)
Jeg: "Men jeg har bare plass til en tallerken på brettet mitt..?" (i tillegg til veska og vannflaska jeg allerede bærer) Hun: "Nei, det går ikke. Jeg må gi deg de på to tallerkener, slik er reglene, ellers får jeg trøbbel"
Jeg: "".......jahaja. Nei da får du la det være da." (Tar i stedet 3 skåler med for-lenge-kokt-ris, de er små og passer på brettet ved siden av den éne store tallerkenen)
- Jutta står tvikroket av latterkrampe og venter på meg ved kassen.

2. Scenario: Akustikkproblemer

Jeg og Mathias går til det kinesiske supermarkedet vi har fått veldig sansen for siden vi har oppdaget at de selger skikkelig kinesisk pasta der som er genial i wok. Sett bort i fra at det lukter hest der inne, i allefall for min fintfølende norske nese, er det en billig og spennende matbutikk.
Jeg oppdager noe som heter "Yellow Currypaste" (den finnes også grønn og rød, men derav virker den gule mest uskyldig.) Spennende, dette må vi teste.
Ved kassen spør jeg (den utvilsomt kinesiske kassamannen) høflig om han vil si at dette karripulveret er veldig sterkt i europeisk målestokk?
Han: "mrlkshvlkgthfjgldjvghljfnhgloiislkdfnjjdd, kjgsoihbfuktdnblhgdfjhklhfgg" (med et stort smil om munnen, ler litt)
Jeg er overbevist om at han snakker kinesisk, til den grad jeg kan innordne de lydene han lager som kinesisk, og skal til å si at jeg dessverre ikke snakker kinesisk. Plutselig sier Mathias:
"Å ja, slik er det ja." (Ler han også)
Jeg: "?" (stort spørsmålstegn, mener ikke å ha hørt noe som en gang lignet tysk i det kassamannen sa) "Altså er det ikke sterkt?"
Mathias ser rart på meg og sier: "Han sa da akkurat at alle produkter fra det firmaet er sterke, at det ikke gjør noen forskjell hvilken farge de har, det er bare fargemiddel, alle er kjempesterke.."
Jeg: "Hæ?" Forstår ikke verden mer, snakker Mathias kinesisk eller har jeg skitne ører?

3.Scenario: Analfabetisme og hjelpeløshet

Jeg er i banken for å ta ut penger av min akk så plyndrede bankkonto (Tyskland har innført studiegebyrer). I banken er det to bankautomater ved siden av hverandre. Ved den venstre står en godt voksen, stilig tyrkisk (regner med at hun var tyrkisk) dame. Til høyre blir automaten ledig og jeg tar ut penger. Jeg skal til å gå ut da:
Tyrkisk dame: "Unnskyld meg, men kan du kanskje hjelpe meg?" (Snakker veldig gebrokkent, men å gjengi det kan jeg for det første ikke, og vil heller ikke)
Jeg: "? Ja, klart det. Hva trenger du hjelp til?"
Hun: "Vanligvis er alltid en av ungene med når jeg er her... (er nesten på gråten) ..jeg forstår det ikke..."
Jeg: "Hva forstår du ikke?"
Hun: "Jeg....jeg vil noe annet..(ser litt fortvilt på det som står på displayet, der står det "lade opp telefonkortet") ... jeg vil 15"
Jeg: "Vil du lade opp telefonkortet ditt med 15 €?"
Hun: "Nei, jeg vil ha 15 - jeg forstår det ikke.."
Jeg: (Endelig går det opp et lys for meg, hun vil ta ut penger og forstår ikke det som står der, ergo har hun tullet seg bort i menyen) Jeg går tilbake i menyen, trykker på knappen for å ta ut penger) "Her, nå må du bare trykke på den summen du vil ha" (i menyen står det 20 €, 50 €, 100 € og 200 € og "annet beløp")
Hun: (Nå er det virkelig nære på at hun gråter) "Jeg forstår ikke! Jeg ville ha 15, vanligvis er et av barna med meg..)
Jeg: (Trykker på "annet beløp", velger 15 €. I displayet står "gi inn pinkode") "Nå må du gi inn pinkoden din."
Hun: (Gir inn pinkoden, pengene kommer, jeg trykker på "ferdig"-knappen) "Takk," rødmer litt, som om hun skammer seg "vanligvis er et av barna med meg her."
Jeg: (Nikker, later som om det er det mest normale i verden å ha med seg barna for å ta ut penger på en bankautomat).

Jeg er så glad jeg har lært å lese og skrive på skolen i trygge velferdsnorge.